Ferskvannsbiologiske undersøkelser i tokkeåi
Av: Morten Kraabøl
Prosjektleder NINA
Bakgrunn
Storørreten i Bandak og Tokkeåi er en av Telemarks viktigste storørretstammer. Den foreløpige forståelsen av storørretsystemet går ut på at den gyter i Tokkeåi på strekningen fra tunnelutløpet ved Lio kraftverk og ned til utløpet i Bandak. Det er ingen bestemmelser i den nåværende konsesjonen om minstevannføring i Tokkeåi, men Statkraft har etablert selvpålagte restriksjoner for å ivareta gyteoppgang og unngå stranding av fisk ved endringer i vannføring. Bevaring av storørretstammen med nødvendig fokus på vannføringen i gyte- og oppvekstlokalitetene forventes å bli gitt høy prioritet i forbindelse med den forestående vilkårsrevisjonen for Tokke-Vinjereguleringen. Videre er det antatt at storørreten ernærer seg hovedsakelig av niøye, stingsild og sik når den forlater oppvekstlokalitetene i elva.
Hensikten med prosjektet er å kartlegge forholdene for storørret i Tokkeåi og elvedeltaet i Bandak, samt vurdere mulige tiltak og vilkårsendringer med fokus på storørret. Dette inkluderer øko-faglige vurderinger av minstevannføring og avbøtende tiltak i Tokkeåi for å bidra til en levedyktig bestand av storørret i et vassdrag som er sterkt regulert til kraftformål. Et overordnet mål med prosjektet er derfor å forbedre livsvilkårene for storørret uten for stort tap av kraftproduksjon. Dette tilsier at det er nødvendig med innsikt i hele økosystemet som har storørret på toppen, og ikke minst presis kunnskap om hva som er ”akkurat nok” vannføring til å opprettholde økosystemets funksjonalitet over tid.
Kort prosjektbeskrivelse med begrunnelser
Basisprogrammet for undersøkelsene omfatter følgende forhold:
- Temperaturmålinger i Tokkeåi (2011-2013)
- Temperaturmålinger i deltaområdet (2011-2013)
- Gytegroptellinger i Tokkeåi (2010-2012)
- Elfiske i Tokkeåi (2011-2013)
- Mageanalyser av ørret (fangster fra 2009 og 2010)
Temperaturmålingene i Tokkeåi og deltaområdet vil avdekke om brå endringer i vannføringer medfører hurtige forandringer i vanntemperatur. Slike hendelser påfører stress hos vannlevende organismer, og kan forstyrre livsrytmene i betydelig grad. De negative effektene kan omfatte økt dødelighet hos bunndyr og fisk, endrede klekkesykluser hos insekter og redusert matinntak hos fisk. Resultatene fra temperaturovervåkningene vil derfor kunne munne ut i konkrete anbefalinger om endringer i tapperegimet fra ovenforliggende magasiner dersom svingningene vurderes som skadelige for økosystemet.
Gytegroptellinger er en velegnet overvåkningsmetode for årlig gytebestand hos ørret. Dersom hver enkelt hunnfisk graver en gytegrop vil antall gytegroper gi et direkte mål på antall hunnfisk som gyter i Tokkeåi hvert år. Slike tellinger vil raskt kunne fange opp eventuelle negative eller positive trender på bestandsnivå. Videre vil ørretens plassering av gytegropene gi innsikt i fordelingen av gytefisk i Tokkeåi. Det er reist spørsmål om kombinasjonen av flere steinterskler og periodevis lav vannføring om høsten vil virke hindrende på både opp- og nedstrøms vandringer av storørret. I tillegg vil ørretens plassering av gytegroper i elva gi kunnskap om optimale gyteforhold (vannstrøm, substrat og dybde), og denne kunnskapen vil være viktig for utarbeidelse av et presist minstevannføringsregime som bør gi bedre gytemuligheter for storørret i Tokkeåi.
Elektrisk fiske i strandsonene langs Tokkeåi vil gi tall på nåværende tetthet (for eksempel antall årsunger pr. 100 m2) av ørretunger på utvalgte strekninger. Disse tetthetene vil deretter vurderes opp mot tilsvarende tall i liknende elvesystemer. Denne kunnskapen vil også kunne legges til grunn for habitatforbedrende tiltak i Tokkeåi.
Mageanalyser av ørret fra Tokkeåi og deltaområdet vil gi innsikt i ørretens utnyttelse av matressursene i dette økosystemet. Analysene vil avdekke i hvilken grad bunndyr, insekter og/eller fisk inngår i ørretenes diett. Dersom innslaget av fisk (niøye, stingsild og ørekyt) i mageinnholdet hos ørret er betydelig så vil dette vanligvis bety at ørreten vokser raskt og kan bli storvokst dersom den får leve i flere år.
I forbindelse med prøvetaking av ørret vil det også bli samlet inn skjellprøver og otolitter for undersøkelse av vekstforløp hos ørret fra forskjellige steder i systemet. Det er særlig årlig tilvekst og eventuell vekststagnasjon som er av stor interesse. I tillegg undersøkes fiskene for modningsstadium, slik at alder og størrelse ved kjønnsmodning kan fastsettes presist. Disse resultatene vil gi verdifull kunnskap for fastsettelse av moderne fiskeregler.
Dersom det blir nødvendig kan følgende delundersøkelser komme i tillegg til basisundersøkelsene:
- Radiomerking av ørret (vandringsstudier)
- Mageanalyser av ørret (utover 1 år)
- Bunndyrundersøkelser i Tokkeåi og deltaområdet
- Genetisk differensiering av gytebestander hos ørret
- Elektrisk fiske i deltaområdet med bruk av elfiskebåt
Etter hver feltsesong oppsummeres undersøkelsene i årsrapporter som utgis i april det etterkommende år. Sluttrapport fra prosjektet vil foreligge i løpet av våren 2014.
Morten Kraabøl
Prosjektleder NINA