Tokke kommune sendte nylig NVE en særdeles grundig dokumentasjon på hvordan utbyggingen av Lio kraftverk i 1969 gjorde Helveteshylen til et vandringshinder for storaurens tilgang til viktige gyteområder.
«Den unike storauren i Tokkeåi er kritisk truga. Arten kan genetisk sporast attende i vassdraget heilt tilbake til siste istid. Det hastar å gjere noko no, elles kan den vere tapt innan få år. Storauren har tidlegare, dvs. før 1969, kunnet passere Helvetesfossen. Regulanten auka høgden på fossen med om lag 3,2- 3,4 meter, ved å senke nivået på vasstanden i hylen under fossen i samband med bygginga av utløpstunnelen for Lio kraftverk. Tokke kommune meiner at regulanten i revisjonsprosessen fleire gonger har oppgjeve feil tal knytt til talet på meter som hylen blei senka med. Tokke kommune har brukt mykje tid og økonomiske ressursar på å kartlegge kva som var høgden på fossen før utbygginga av Lio kraftverk.«»
Slik innledes sammendraget i den grundigste dokumentasjonen som er gjort rundt nøkkelspørsmålet i den pågående Tokke/Vinje-revisjonen: Påstanden om at storauren ikke tok seg opp Helvetsfossen og brukte de åtte kilometerene oppstrøms fossen som gyte og oppvekstområder, før reguleringen i 1969.
Les hele merknaden her:
Revisjon av statsreguleringane i Tokke og Vinjevassdraget merknad frå Tokke kommune frå februar 2019
Vedlagt kommunens merknad er ny storørretrapport utarbeidet av Multiconsult AS, en fotoanalyse av 12 gamle og nye bilder av Helvetesfossen v/ fotograf Kjetil Rolseth og en 3-D modellering og høydemåling av Helvetesfossen/Tokkeåi ved NORCE, (LFI)
I Sammendraget på Multiconsult AS sin rapport, som er utarbeidet i samarbeid med Høyskolen i Agder på oppdrag fra Tokke kommune og Tokke-Vinje Vassområde, heter det:
«… Studien omhandler dagens bestandssituasjon, en vurdering av hvordan bygging og drift av Lio kraftverk har påvirket storaurens leveområde og bestandssituasjon, samt en vurdering effekten av gjennomførte og pågående tiltak. Videre drøftes hvordan ytterligere tiltak kan bidra til å sikre en langsiktig levedyktig og høstbar populasjon av storørret, herunder bygging av fiskepassasje og føringer for miljøbasert vannføring. Studien er i første rekke basert på eksisterende undersøkelser og litteratur, analyse av fotografier samt gamle og nye oppmålinger. Det er også gjennomført befaring og dronefilming for å kartlegge gyteaktivitet. Følgende konklusjoner er avgitt i hht. mandatet (forkortet): Storørretbestanden i Tokkeåi klassifiseres som «kritisk truet av utryddelse», De gjennomførte og pågående tiltakene i Tokkeåi nedenfor Helvetesfossen er i henhold til moderne miljødesign, men de er ikke tilstrekkelig innrettet mot storørretbestanden. Storørreten hadde etter all sannsynlighet gode mulighet til å passere opp forbi Helvetesfossen før utbygging av Lio kraftverk. Fossen og flere mindre hindringer på den 8,2 km lange storørretstrekningen, utgjorde en utfordring som kunne favoriserte storvokste individer og hadde således potensial for en sorterende effekt på kroppsstørrelse. Gyte- og oppvekstforholdene oppstrøms Helvetesfossen vurderes til meget god kvalitet og i favør av storvokste individer. En gjenåpning av denne strekningen vil kunne medføre at seleksjonskrefter i favør av storørret vil gjenopprettes, og bestandsstørrelsen vil dermed trolig kunne øke betydelig ut over dagens potensial. Bygging av fiskepassasje ved Helvetesfossen kommer ikke i konflikt med gjeldende retningslinjer fra Miljødirektoratet for denne type fiskeforsterkningstiltak. En fiskepassasje vil gi tilgang til gyte- og oppvekstområder som etter alt å dømme var i bruk før reguleringen. Det viktigste argumentet for å bygge fiskepassasje er imidlertid ikke hvorvidt storørreten tidligere hadde tilgang til denne elvestrekningen eller ikke, men at bestandsstørrelsen klassifiseres som «kritisk truet».» (red. uthevet)
Videre anbefales det følgende overordnede føringer for en miljøbasert minstevannføring ovenfor Helvetesfossen:
- A) Kildene til vannføringen bør i hovedsak komme fra tilløpsbekkene som renner inn i Tokkeåi ovenfor Ravnejuv. B) Det bør også slippes resterende sikringsvannføring fra reguleringsmagasin. C) Minstevannføringen bør være høyest og mest variabel i opp- og nedvandringsperioden fra ca. 1. september til 1. desember. D) Variasjoner i vannføringen i denne perioden kan skapes i form av kunstige lokkeflommer. E) Utbedring av slike hindringer er mulig som følge av at maskiner kan få tilgang via nyere skogsbilveger. F) Slike utbedringer, og senere vedlikehold, vil kunne redusere vannbehovet under lokkeflommene. G) Laveste konstante minstevannføring om sommeren vurderes skjønnsmessig til 5 m3/s om sommeren og 2 m3/s om vinteren. H) Det anbefales videre kalibrerende studier for å finne nedre funksjonelle minstevannføringsnivå.
- (Tilleggspunkt i mandatet). Effektkjøring av Lio kraftverk med gjentatte vannføringsreduksjoner vil gi en stor risiko for økt dødelighet hos ørretunger og meget stor risiko for økt dødelighet på bekkeniøye, stingsild og bunnfauna. Effektkjøring vurderes derfor som uforenlig med ivaretakelse av storørretbestanden.
Hele rapporten kan leses her:
Statkraft inviteres herved til å kommentere det siste innspillet fra Tokke kommune og de nye målingene, som viser at vannspeilet i Helveteshylen er senket langt mer enn Statkraft sine egne målinger og uttalelser tilseier.