27.-31.8.2017 ble det gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i Bandak. Hensikten var å oppdatere status for fiskebestandene og vurdere reguleringseffekter. Her er rapporten

Sammendrag:

Det ble i perioden 27.-31.8.2017 gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i Bandak. Hensikten var å oppdatere status for fiskebestandene og vurdere reguleringseffekter i Bandak. Det ble gjennomført prøvegarnfiske i pelagiske områder, i dypområder og langs land på de samme stasjoner som i 2011, samt på deltaflaten. På enkelte tilløpsbekker i deltaområdet, i Lårdalsåi, ved Straumen og i strandsonen ble det gjennomført elektrofiske. Tetthetsberegninger av ungfisk i Tokkeåi er gjennomført i et eget prosjekt.

Bandak

I de øvre 0-6 m av de frie vannmassene dominerte sik i både antall (85,5 % av fangsten) og biomasse (92,2 % av fangsten). I tillegg ble det også fanget noe ørret. I strandsonen dominerte ørret med ca. 90 % av fangsten i antall, og ca. 79 % av den totale fangsten i biomasse, resten var sik. I dypområdene (profundalen) ble det fanget ørret, sik og røye. I antall dominerte røye (72 %). Ørret og sik sto for henholdsvis 16 % og 12 %. I biomasse dominerte også røye. I fangstene fra deltaflaten dominerte ørret. I tillegg til ørret ble det her fanget sik, røye og en stingsild. Den største relative tettheten av sik ble funnet i de grunneste områdene på deltaflaten, og av 13 sik fanget på 0-2 meters dyp var det ni årsyngel. Røye (fire individer) ble fanget i de dypeste områdene av deltaflaten.

Vekst hos ørret tatt i 2017 viste samme vekstforløp som i tidligere år (1997, 2011), og er dårlig til moderat, men relativt stabil vekst for ørret opp til syv års alder. Etter dette synes veksten å avta. Tilsvarende vekstmønster er funnet av Huitfeldt-Kaas (1927) i et mindre materiale fra 1911-13, og viser et påfallende stabilt vekstmønster hos ørret over tid. For storørret viser et materiale fra 2010- 2011 stabil utholdende vekst uten redusert vekst etter 7-8 år, og at jevn vekst forsetter fram til relativt høy alder (>15 år). Dette viser at en del ørret i Bandak kan bli store dersom de oppnår høy alder. For sik ble det funnet vekstreduksjon ved alder 6-7 år og vekststagnasjon ved alder 10-12 år og lengde på 30-32 cm. Aldersfordelingen viser at det er en stor andel gammel fisk og alt tyder på lav dødelighet/- beskatning og en aldersakkumulert bestand.

Tokkeåi fra Helveteshylen til Bandak er det helt sentrale rekrutteringsområdet for ørret, inkludert storørret, fra Bandak. I 2011 ble det også påvist årsunger av ørret i strandsonen i selve Bandak på de fleste lokaliteter der bunnsubstratet ga egnet skjul. Årsunger ble også funnet ved elektrofiske i 2017, og det konkluderes med gyting i Bandak med det reguleringsregimet som nå gjelder. Lite tyder på at dette er endret fra det som ble beskrevet av Harstad & Løkensgard (1968).

For både «vanlig» ørret og storørret generelt gjelder det å sikre 1) gyte- og oppvekstområder, 2)tilgjengelig næring og 3) tilstrekkelig tett gytebestand. For Bandak og storørret bør to forhold angis, nemlig lav dødelighet av fiskespisende ørret og at det er tilgjengelig byttefisk tilstede. Ved moderat og utholdende vekst vil ørret bli stor ved relativt høy alder (15-18 år). Dette vil være en ørretbestand som er sårbar for overbeskatning. Kontroll med beskatningen av fiskespisende ørret anses som et viktig forvaltningstiltak for å opprettholde og for å øke bestanden av storørret i Bandak.

Åge Brabrand, LFI