Det er Høgskolen i Sørøst-Norge ved Jan Heggenes som er ansvarlig for det omfattende arbeidet, som nå foreligger i den 160-siders lange rapport:
https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2496886
Forsiden av rapporten
«Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Statkraft. Planlegging, utførelse, databearbeidelse og rapportering har vært et samarbeid mellom Høgskolen i Sørøst Norge og Havforskningsinstituttet Flødevigen/Universitetet i Agder. Vi takker for et interessant og givende samarbeid. Prosjektet har også vært et nært samarbeid med flere entusiastiske, innsatsvillige og dyktige lokale ressurspersoner, særlig knyttet til Bandak Fiskelag. Fiskelaget var aktivt med både i utforming av prosjektet og planleggingsfasen, og i utførelsen av arbeidet var deres hjelp og tilrettelegging en forutsetning. Denne velvillige og allsidige hjelp var avgjørende for en effektiv prosjektgjennomføring. Vi vil særlig takke Kai Brattestå og Birger Gauslaa. Flere studenter fra HSN har også deltatt i prosjektet i form av master(del)oppgaver.» Fra Rapportens forord.
Det er en omfattende rapport, som konkluderer med store individuelle forskjeller fra fisk til fisk. Enkelte fellestrekk er imidlertid tydelige. I oppsummeringens konklusjon heter det:
«Vandringsadferd over flere år for ørret i større elv-innsjø økosystemer er tidligere lite systematisk undersøkt. Resultatene her viser stor individuell variasjon i vandringer og arealbruk. De fleste individer bruker avgrensede og overlappende hjemmområder, men av varierende størrelse. Enkeltindivider, og særlig storaure, kan vandre mye og langt. Dermed blir ørretbestandens habitatbruk i dette innsjø-elv-økosystemet dynamisk og sammenhengende. Et relativt lite deltaområde («source-habitat») har betydning som nærings- og oppvekstområde for ørret i et helt system. Ørret herfra hadde ulike gyteområder, men Tokkeåi er viktigste rekrutteringsområde. Også storaure fra Vestvanna kan bruke Tokkeåi som rekrutteringsområde. Oppvandringsmuligheter, gyte- og oppvekstområder og vinter-refugier i elva (dype, rolige partier) må bevares og restaureres. Gyteoppvandring foregikk på fallende vannføring etter en flomtopp (vannføringer 20-50m3s-1 eller større), mens nedvandringen ikke fulgte noe slikt mønster. Ørretungene på elv var i hovedsak stasjonære, men en betydelig andel (15%) vandret ut i delta. Viktige elementer for å belønne en storaure-strategi er, sammen med lav dødelighet, god tilgang på (liten) næringsfisk og gode rekrutteringsområder.»
Send gjerne inn kommentarer og spørsmål til: nilssen@larsoglars.no