«Vi stiller oss uforstående til at fylkesmannen i sin innstilling velger å gå for en løsning om å slå av strømmen på en fiskesperre som i prinsippet har fungert bra»
Høringsuttalelse «Innstilling vedrørende videre drift av fiskesperra»
NJFF Telemark viser til nevnte høring. Vi har i forbindelse med denne høringen gjennomført et møte med lokale jeger- og fiskerforeninger som er berørte av fiskesperresaken og representant fra NJFF sentralt, representant fra styret i NJFF Telemark og administrasjonen. Følgende foreninger deltok i møtet. Nome JFF, Kviteseid JFF og Tokke JFF. Vi har følgende svar til fylkesmannens innstilling:
Generelt
Vi har jobbet med problematikken rundt spredning av gjedde i Telemarkskanalen i nærmere 15 år. Vi stiller oss uforstående til at fylkesmannen i sin innstilling velger å gå for en løsning om å slå av strømmen på en fiskesperre som i prinsippet har fungert bra. Vi mener derfor at strømmen i fiskesperra ikke må slås av før eventuelt andre og bedre tiltak er på plass.
Vi er fullt klar over at det er noen utfordringer knyttet til sperras funksjon. Den dreper fisk og det er utfordringer knyttet til vannstrømninger i sperrefeltet. Enkelte aktører og kommunen har også vært kritiske til sikkerhetsnivået rundt sperra. Men det er etter vår mening ikke nok til å ta en så enkel innfallsvinkel på dette som å slå av sperra for dermed å tillate en økologisk katastrofe videre oppover i vassdraget. I de tilfeller det er dokumentert at gjedde har kommet forbi fiskesperra er det kun et tilfelle (4.mai 2015) hvor det ikke finnes en naturlig forklaring på hvorfor den er kommet forbi. I alle andre tilfeller mener vi det er dokumenterbart at det har skjedd episoder som forklarer at man har funnet gjedde på oversiden av sperra. At storørreten i øvre del av vassdraget i dag sliter med å opprettholde rekruttering og gode oppvekst- og gyteområder er vel dokumentert. At den i tillegg skal måtte slite med en predator, som gjedda vil bli, i sine oppvekstområder er ikke akseptabelt så lenge det finnes muligheter for å hindre dette.
Sweco rapport og forslag til endringer
Etter vår vurdering er Sweco sin rapport svak på flere punkter. Forslagene som Sweco kommer med i forhold til tiltak understreker at de ikke har oppfattet status på utbredelsen av gjedda i vassdraget og hvorfor fiskesperra er bygd der den i dag ligger. Rapporten beskriver metodene som er brukt i forhold til utførte målinger og hva slags måleinstrumenter som er brukt. De opplyser selv i rapporten at det har vært flere svakheter og feil/mangler i forhold til funksjon på flere av måleinstrumentene. I tillegg er målingene, etter det vi oppfatter, gjennomført i en flomsituasjon i elva. For å få et riktig bilde av strømningssituasjonen gjennom fiskesperra mener vi at man burde foreta målinger på et tidspunkt med normal vannstand i elva. Vi forstår at det er gjort beregninger knyttet til dette, men skulle gjerne også sett resultat av faktiske målinger. Vi vil også gi noen korte kommentarer til foreslåtte tiltak fra Sweco:
1. Vurdering av hvordan man sluser båter opp og ned i slusene er etter vår oppfatning fullt mulig å gjøre. At det må påregnes noe ekstra innsats fra Telemarkskanalen mht endring av rutiner mener vi er ok hvis det kan bedre vannføringssituasjonen i fiskesperra.
2. Minstevannføring gjennom slusekanalen. Dette vil gi en kontinuerlig vannstrøm gjennom fiskesperra noe som nok ville løst opp mye av problematikken med strømninger opp og ned i sperra. Hvis dette kan løse noen av utfordringene med sperra så mener vi at det er forsvarlig å prøve. Angående bading rett oppstrøms Kjeldal sluse så er vi ikke kjent med at dette har vært særlig utbredt tidligere og således vil ikke dette være et godt argument for ikke å prøve ut tiltaket.
3. Redusert hastighet på store båter. Vi har vært i kontakt med skipper på en av kanalbåtene og ble fortalt at båtene allerede i dag går på tomgang forbi fiskesperra og at det ikke var mulig å redusere mer på hastigheten uten å frikoble motoren. Dette vil da gå ut over driftssikkerhet ved manøvrering av båtene og vurderes derfor som ikke gjennomførbart.
4. Flytting av fiskesperre nedstrøms Lunde sluse mot Vrangfoss sluse. Forslaget vil innebære rotenonbehandling av hele strekningen fra Hogga sluse til Vrangfoss fordi vi allerede har gjedde på denne strekningen. En flytting av sperra uten rotenonbehandling er det samme som at gjedda har fri vandringsvei vestover i vassdraget. I den grad sperra skulle flyttes måtte det bli til nedre port av Kjeldal sluse hvor Smith Root i sin utredning (SRI Telemarkskanalen stage, januar 2012) vurderte plasseringen som best. Ved en eventuell flytting dit vil en sannsynligvis også løse strømmingsproblematikken i dagens plassering av sperra.
Andre tiltak
NJFF Telemark har i samarbeid med lokale foreninger vurdert et nytt alternativ i forbindelse med fiskesperra. Følgende foreslås:
Tiltak 1:
Fiskesperra opprettholdes slik den er i dag mht plassering. For å være helt sikker på at det ikke kommer fisk innenfor sperra som kan drive med motstrøms og inn i området mellom fiskesperre og Kjeldal sluse foreslås det å sette opp en sluseport på den nedre del av fiskesperra (som vender mot Lunde sluse). Denne porten holdes lukket og åpnes kun når båter skal passere. Porten fjernstyres fra personell som manuelt sluser ved Kjeldal sluse. Det må påregnes litt ombyggingsarbeid på den delen av fiskesperra som ligger på steinmolosiden. Ombyggingen vil medføre at selve fiskesperra blir smalere i bredden, men dette skal ikke være til hinder for båtene som skal passere. Vi ser store fordeler ved å gjennomføre tiltaket:
1. Området mellom Fiskesperra og Kjeldal sluse vil som hovedregel være lukket. Det vil da ikke være mulig for fisk å komme gjennom. Man slipper usikkerheten ved at fisk kan svømme inn i sperra og drifte motstrøms for så å komme seg overfor sperra. Man slipper også utfordringene med at sperra dreper fisk, frosk osv.
2. Hvis man ønsker kan fiskesperra som hovedregel være avslått, men det settes strøm i sperra når båter skal passere. Dette skjer automatisk ved åpning av porter. På denne måten løser man de negative tilbakemeldingene som har gått på risikospørsmål knyttet til at det står strøm på sperra hele tiden og sikkerheten i forhold til mennesker. Så lenge det er betjente sluseporter vil det være personell tilstede noe som gir en ekstra sikkerhet når det er strøm på sperra. I tillegg finnes det i dag nødbryter på teknisk bygg som er direkte koblet til nødsentral og det er blinkende varsellys der som indikerer at sperra er strømførende. Disse sikkerhetstiltakene må vurderes som gode nok.
3. Ved å montere en ekstra sluseport i sperra vil man kunne heve vannivået i området mellom Kjeldal sluse og fiskesperra. Denne vannmengden slippes når båter skal sluses gjennom. Vannmengden vil skape en ekstra jevn strømning ut av fiskesperra. Eventuell fisk som måtte gå inn i sperra når portene
åpnes vil slås i svime og flyte ut av sperra med strømmen. Siden fiskesperra vil måtte bygges om til litt smalere passasje vil dette øke vannhastigheten ut av sperra når portene åpnes. En eventuell innsnevring ved den nye porten må bygges så en unngår en «bakevjeeffekt» nedstrøms sperra som kan påvirke hvordan fisk som er svimeslått drifter av gårde. Beregninger knyttet til dette må utføres av fagfolk. Størrelsen på området hvor man kan øke vannstanden er oppgitt til ca 2500m2. Ved å heve vannet 30 cm innenfor området vil man ha ca 750m3 ekstra vann å slippe gjennom sperra.
4. Det bør gjøres en grundig vurdering av om sluseport ved sperra skal monteres i nedre kant av sperra, midt på eller i øvre del. Utgangspunktet bør være nedre del for å oppfylle målsettingen i punkt 1 og 2, men må vurderes i forhold til hvor godt tiltaket vil fungere. Det vil også i denne sammenheng måtte vurderes om man skal bruke en eller 2 porter ved sperra. (Skisser til foreslått tiltak ligger som vedlegg til høringsuttalelsen).
Dersom det er nødvendig med luker i portene for å styre vannivået, på lik linje med lukene i øvrige sluseporter, så må de ikke kunne åpnes før fiskesperra er slått på. Her må det på plass en automatisk styring så man minimerer muligheten for menneskelig feil. Alternativt til luker i bunn av portene kan være overvannsventiler i toppen av porten/portene. Eventuelle ventiler i portene må justeres til en høyde hvor fisk ikke kan gjøre innhopp gjennom ventil. Ventiler kan også muligens benyttes som en regulering i forbindelse med flomsituasjoner.
5. Det bør vurderes å montere et Co2 anlegg oppstrøms fiskesperra som en tilleggs buffer til selve fiskesperra. Det negative ved et slikt anlegg vil være at det ikke blir mulig for fisk å leve i et begrenset område, men tiltaket kan gi et godt og permanent stengsel i tillegg til selve fiskesperra. Det finnes etter det vi har fått opplyst fagpersoner i NINA som kan vurdere dette.
For sesongen 2016 mener vi at fiskesperra fortsatt skal være i drift. Det bør imidlertid gjennomføres følgende overvåking i forbindelse med dette:
1. Det fiskes jevnlig med garn mellom fiskesperre og Kjeldal sluse gjennom driftssesongen. Minst en gang pr uke.
2. Det foretas inntil 4 kontrollfisker med garn mellom Kjeldal sluse og Hogga sluse i løpet av driftssesongen på lik linje med det som ble gjennomført i 2015.
3. Det foretas et kontrollfiske oppstrøms Hogga sluse – Strengen brygge som en oppfølging til fiske som ble gjort høsten 2010.
4. Overvåkingstiltakene betales ikke over ordinært budsjett hos fylkesmannen, men Miljødirektoratet må opprette en post som omhandler oppfølging av fiskesperre. Vi mener det er feil at alle midler som er avsatt til fremmede arter i Telemark skal gå til fiskesperra.
5. NINa rapport om «Fiskeribiologiske undersøkelser i Tokkeåi» fremmet forslag om et utvidet gyteområde for storørret i Tokkeåi. Vi er kjent med at det gjøres tiltak i Tokkeåi på flere områder, men utvalget som er opprettet for å se på tiltak bør vurdere om tiltak skal iverksettes på utvidelsesbiten for å være føre var hvis en skulle oppleve en situasjon hvor gjedde skulle spre seg videre i Vestvanna.
Tiltak 2.
Miljødirektoratet tar ansvar for den faglige og tekniske delen hva angår fiskesperra. Det opprettes et fagutvalg som får en ledende rolle mht drift og overvåking av fiskesperre og andre installasjoner knyttet til denne. I gruppa bør det også sitte representanter knyttet til interesser ellers i vassdraget.
Vi gjør oppmerksom på at illustrasjoner vedlagt denne høringsuttalelsen muligens kan være noe vanskelig å forstå. Vi stiller oss derfor tilgjengelig for et møte med Fylkesmannen eller
Miljødirektoratet hvis det skulle være behov for presiseringer av foreslåtte tiltak. Undertegnede kan kontaktes om dette.
Vennlig hilsen
NJFF Telemark
Bjørn Erik Lauritzen
Fylkessekretær
Tlf 916 12804
E-post: telemark@njff.org