Genetikken til storaurene som gyter i Tokkeåi, skal nå under lupen. Er det arvelighet som er årsaken til at noen av Bandaks ørreter blir sikspisere og  blir blant Norges største ?

Genundersøkelser krever kroppsvev, og det holder ikke bare å undersøke et knippe fisker, det trengs et par titalls. Brorparten av det materialet forsker Åge Brabrand ved LFI i Oslo, som gjennomfører studien i regi av NINA/Lillehammer, trenger for å trekke holdbare konlusjoner, er  skaffet fra fisker som ble fanget på stang eller garn før fiskeforbudet i Bandak trådte i kraft for et par år siden,. Dette ble vedtatt som et ledd i  å styrke den sårbare stammen. For å være sikre på å skaffe  det resterende, ble det i august gjennomført et begrenset garnfiske. Den avbildete kjempen på 9,5 kilo var en av ni fisker som gikk i maskene. Garnfisket er nå stoppet. I  den grad det trengs mer forskningsmateriale, satses det på at dette hentes av gytefisk som tas på stang, og som  settes tilbake i Tokkeåi, hvor stammen gyter nå på høsten.

Avisa Varden hadde i dag en stor artikkel om den unike storørretstammen, dens trusler og de tiltak som nå er under oppseiling for å styrke den. Artíkkelen kan du lese i disse to pdf-filene: