Sommeren 2012 vil NINA/LFI fortsette sine undersøkelser i Bandak og Tokkeåi for Statkraft. Undersøkelsesprogrammet vil bli utvidet til å omfatte genetiske undersøkelser og kartlegging av bunndyr/byttedyr i Tokkeåi og innsjødeltaet.

Det ble i 2011 funnet betydelige mengder års yngel av ørret både i Tokkeåi og i strandsona i Bandak. Genetiske undersøkelser vil gi svar på om storørreten som gyter i Tokkeåi skiller seg ut fra ørreten som gyter i strandsona i Bandak.  Det vil også bli utvidete undersøkelser på bunndyr/byttedyr i Tokkeåi samt i innsjødeltaet. Eivind Schartum som studerer ved Høgskolen i Telemark vil jobbe i to måneder med kartlegging av forekomster og leveområder for bekkeniøy(se nærmere beskrivelse).

Etter innspill fra det lokale fiskerlaget og anbefalinger fra NINA vil Statkraft se på muligheten til å åpne ett sideløp i Tokkeåi. Dvs å gjeninnføre en vannføring på ca 0,5m3/s ved normalvannføring og 2-300 liter ved liten vannføring i elva. Dette elveløpet er ca 450 meter langt og kan være ett viktig bidrag til primærproduksjonen av bunndyr og trolig som gytehabitat for bekkeniøyer. Det er utarbeidet en skisse for prosjektet og søknader til NVE og kommunen vil bli sendt så fort avtaler med grunneiere er på plass.

Niøyeundersøkelser Niøye (Lampetra spp.) er en liten fisk som evolusjonært skilte lag med vertebratene for mer enn 380 millioner år siden. Larvene (ammocoetes) lever de første 5-7årene nedgravd i fin sand i bakevjer og i elvedeltaer av å filtrere næringspartikler. Etter disse årene gjennomgår niøyen en omvandling (metamorfose) der blant annet øynene utvikles, kjønnsorganene (gonaden) utvikles, og skinnet skifter farge fra brunt til svart og sølv.

I Bandak kan det finnes to arter niøye, elveniøye (L. fluviatilis) og bekkeniøye (L. planeri). Etter årene som ammocoete lever elveniøyen et par år som parasitt på blant annet fisken sik. Elevniøyen suger seg fast i skinnet og suger ut kroppsvæsker. Bekkeniøye derimot er ikke parasittisk, men gyter lik etter metamorfosen. Den svømmer opp i bekker og elver om våren når temperaturen kommer opp i 7 °C, og gyter på fin til grov grus på laminært strømmende grunt vann.

Niøyen er hovedsakelig natteaktiv, men i gytetiden kan den også bli observert på dagtid. Når gytingen er over dør de etter ca. 2 uker. Lokale observasjoner forteller om store mengder niøye i ørret. I ørret som skulle leveres til Dalen Hotell har det enkelte ganger vært så mye niøye at de har hengt ut av munnen på ørreten, og har angivelig nesten vært et «problem». Hypotesen er at niøye er viktig for storørretstammen i Bandak. Hensikten med undersøkelsene er å kartlegge niøyens utbredelse, gyteområder og bestandsstørrelse i elvedeltaet Tokkeåi/Bandak i Dalen.

Undesøkelsen skal resultere i en anbefaling for hvordan å forvalte niøyene best mulig, og primært med tanke på niøye som et byttedyr for ørret. Eivind Schartum fra Høgskolen i Telemark har fått sommerjobb hos Statkraft med kartleggingen. Eivind vil jobbe tett sammen med Jostein Kristiansen (Statkraft) og Morten Kraabøl (NINA).  Rapport fra undersøkelsene vil ferdigstilles i august 2012.