Innspillet «En helvetes revisjon» har skapt reaksjoner. Her er Statkraft sin kommentar:
Statkrafts kommentar til «En helvetes revisjon», publisert på www.bandakkanalen.no26. november.
Av Vegard Pettersen, senior spesialist konsesjoner og miljø i Statkraft
Redaktør i Bandakkanelen.no Lars Nilssen mener at tiden er inne for å si sin mening om undersøkelsene, innspillene, uenighetene og motsetningene i arbeidet med revisjon av konsesjonsvilkårene for blant annet Tokkeåi. I en leder 26. november tar han et oppgjør med prosessen han betegner som «En helvetes revisjon». Samtidig hopper han elegant over fakta han er godt kjent med og beskylder andre aktører i prosessen for motiver de ikke har.
Lars Nilssen har fulgt med i arbeidet for å få mer kunnskap om Tokkeåi generelt og storørreten spesielt, som er gjennomført av Statkraft i tett samarbeid med forskningsmiljøer, Tokke JFF, Bandak Fiskelag, kommunene og fylkesmannen. Han kjenner også godt til det store antall habitatforbedrende tiltak som er gjennomført de siste årene, og at målsettingen har vært å legge bedre til rette for storørretens vandrings- og reproduksjonsmuligheter. Nilssen er også godt kjent med at alt dette arbeidet er gjennomført av Statkraft uten pålegg fra myndighetene og at Statkraft frivillig har innført en manøvreringspraksis for Lio kraftverk som sikrer storørreten vanndekket areal nedstrøms Lio kraftverk. Denne praksisen innebærer også at Statkraft reduserer vannføringen langsommere enn tidligere slik at risikoen for stranding av fisk er blitt redusert.
Lars Nilssen har fulgt arbeidet med å få fram ny kunnskap og gjennomføre forsterkningstiltak så tett at han har hatt mulighet til å forstå at Statkrafts innsats er drevet av et ønske om forbedring for en sårbar bestand. Hadde ikke Statkraft hatt det ønsket, hadde Lio kraftverk blitt manøvrert på samme måte i dag som før 2004. Sideløp, terskler, kulper, stryk, bunnsubstrat hadde vært uendret. Kunnskap om storørretens livssyklus, vandringstider, vandringsveier, genetikk, ungfisktettheter, habitatpreferanser etc ville vært på et helt annet nivå.
Lars Nilssen har fulgt prosessen med vilkårsrevisjonen for Tokke-Vinjereguleringen og vet at kunnskap har kommet til underveis. Dette gjelder både ny kunnskap og kunnskap som alle ønsker hadde vært kjent tidligere. Nilssen og Bandakkanalen.no har selv skrevet om at gamle dokumenter ble funnet og at Statkraft oppriktig har beklaget at opplysningene i disse dokumentene ikke var kjent tidligere i prosessen.
Det kan synes som kunnskap om gjennomførte studier, tiltak og prosess ikke er så viktig at Nilssen vil forholde seg til det. Han vil tydeligvis heller ikke informere om dette, selv om Bandakkanalen.no beskriver seg selv som et sted hvor du finner «bakgrunnsinformasjon, oppdateringer om nye undersøkelser og vedtak, nye og gamle fangstrapporter samt nyheter og reportasjer om tiltak som angår fisket i vassdraget og revisjonsprosessen rundt Tokke/Vinje-vassdraget».
Lars Nilssen har fulgt prosessen med vilkårsrevisjonen så godt at han forstår at slipp av vann fra Vinjevatn eller fra bekkeinntak til Tokkeåi har konsekvenser for kraftproduksjonen. Om 92 og 185 GWh er mye energi eller om 33 og 64 millioner kroner årlig er mye penger kan sikkert diskuteres. For å sette det i perspektiv, er totalt energibruk i Tokke (industri, husholdninger og tjenesteyting) på om lag 55-60 GWh pr år i følge Energiutgreiing Tokke 2011.
Lars Nilssen trekker Statkrafts vurdering om at det er sannsynlig at Helvetesfossen var et vandringshinder for storørreten før regulering i tvil. Her må alle erkjenne at vi aldri vil få et sikkert svar. Samtidig vil Statkraft gjøre oppmerksom på at den «12 sider lange stensilen» som Nilssen viser til var fakta, som ble lagt til grunn for skjønnserstatninger til alle grunn- og rettighetshavere langs Tokkeåi. Statkraft vurderer det som veldig sannsynlig at rettighetshaverne var interessert i å få fram fakta, og heller snakke opp verdier enn å underslå fakta. Denne «stensilen» fra fiskeriinspektør Sven Sømme ble presentert som «Rapporten fisket fra 1959» på Bandakkanalen.no 13. mars 2018.
Lars Nilssen hevder at det «nærmest var umulig å ta seg fram i juvet oppstrøms Helveteshylen i gytevandringsperioden om høsten»og at «derfor finnes det ikke fortellinger om storørreter herfra». Nilssen nevner imidlertid ikke at gårdene i Ligrend ikke hadde heivann og brukte Tokkeåi til aktivt fiske, men fikk bare småfisk, eller at «fisken er finere på høstparten en tidligere på sommeren». Lars Nilssen forteller heller ikke at Sømme skriver følgende om «Bandak-fisken»: «Nederste foss i Tokkeåi heter Helvetesfossen og ligger like ovenfor Dalaåis utløp. Fra dette punkt skifter fisket helt karakter, for herfra ned til Bandak er det mest Bandak-fisken som dominerer. Fremdeles er der mye småfisk, men stor fisk er alminnelig på hele denne strekningen, og om høsten, fra midten av august og utover, kommer svær gytefisk opp for å gyte. De går til Helvetesfossen, men ikke opp Dalaåi, uten i den aller nederste høl nedenfor veibroen, hvis Dalaåi er stor».
Statkraft er enig i at «manglende fangsthistorikk er ikke noe bevis» på at stor fisk ikke kunne passere Helvetesfossen. Men når Lars Nilssen samtidig skriver at «de voldsomme juvene, det grove substratet og de strie forholdene ( ) har bidratt til å skape den særegne storørretstammen», et utsagn uten noen form for dokumentasjon eller referanse, så kan man jo bli litt forvirret – hva mener Lars Nilssen er riktig å legge til grunn, spekulasjoner eller faktisk dokumentasjon?
I vilkårsrevisjonen for Tokke-Vinjereguleringen bidrar Statkraft med kunnskap og vurderinger slik at forvaltningen har best mulig faktagrunnlag når de skal fatte beslutninger.
Stortinget har gitt Statkraft en rett og en plikt til å utnytte energiressursene i Tokke-Vinjereguleringen effektivt og til beste for samfunnet. Samtidig tar vi i bruk ny kunnskap for å bedre miljøforholdene, blant annet i Tokkeåi. Vi er glad for at Sømme ikke fikk rett når han i 1959 skrev «Når Tokke I (dvs Tokke kraftstasjon)blir fullt utbygd vil fisket bli helt slutt også nederst i Tokkeåi».
I Statkrafts siste innspill til NVE skriver vi at «nedre del av Tokkeåi bør sikres en stabil minimumsvannføring på om lag 4 m3/s og at raske vannstandsendringer bør unngås». Slipp av vann til elvestrekningen oppstrøms Helveteshylen har usikker nytte og kostnaden er stor. Derfor kan vi ikke anbefale dette tiltaket for NVE, som skal skrive innstilling til departementet i denne saken.
Redaktør Lars Nilssen vet utmerket godt hvor krevende en vilkårsrevisjon er. Det er derfor overraskende at han helt på tampen av en lang prosess kaller det hele for «en helvetes revisjon». Felles for alle som deltar i prosessen om vilkårsrevisjon – uavhengig av posisjon – er at det er liten erfaring å høste fra. Et godt og konstruktivt samarbeid er avgjørende for å ha gode kunnskaper når myndighetene til slutt skal fatte en beslutning. Vi håper Bandakkanalen.no i framtiden vil fortsette å være et forum for informasjon og ikke konfrontasjon.