Statkrafts kommentar til «En helvetes revisjon» kan ikke få stå uimotsagt, selv om jeg føler meg beæret ved å bli nevnt ved navn hele 15 ganger.

Innledningsvis hevder Statkraft sin talsmann Vidar Pettersen at jeg hopper elegant over fakta jeg er godt kjent med. Statkraft savner tydeligvis positiv omtale av tiltakene de har iverksatt nedstrøms kraftverksutløpet. Å nevne eller vurdere disse falt imidlertid utenfor artikkelens tema. Den omhandler det spørsmålet som bør være avgjørende for hvilke nye konsesjonsvilkår miljørevisjonen vil munne ut i: Om reguleringen har ført til at de store gytefiskene fra Bandak blir hindret i å komme opp til tidligere gyte og oppvekstområder oppstrøms Helveteshylen.

Å unnlate opplysninger som ikke belyser artikkelens fokus, er ikke å hoppe elegant over fakta, men å spisse meningsytringen, et velkjent retorisk grep for å få fram et poeng.

Statkraft hevder at: Lars Nilssen beskylder andre aktører i prosessen for motiver de ikke har. Lars Nilssen (igjen altså – red arm) har fulgt arbeidet med å få fram ny kunnskap og gjennomføre forsterkningstiltak så tett at han har hatt mulighet til å forstå at Statkrafts innsats er drevet av et ønske om forbedring for en sårbar bestand. Jeg vil heller si at jeg har fulgt prosessen så tett at jeg har sett Statkrafts gjentatte motvilje mot å gå inn på revisjonens kjernespørsmål, samt det siste årets forsøk på å bevise erkjennelsen om at vi aldri vil få et sikkert svar på om Helveteshylen var endepunktet på gytevandringen også i gamle dager.

Jeg finner grunn til å gjenta at jeg har forståelse for Statkrafts ønske om å unngå å gå nærmere inn i en virkelighet som kan medføre et produksjonstap på opp mot 4%. I kommentaren beskrives hvor mye kraft det dreier seg om, og ja – det koste.! Det faller på sin egen urimelighet hvis det ikke har vært et motiv for regulanten å finne løsninger på «storørretproblemet», som forhindrer et omfattende produksjonstap.

Under NVE sin sluttbefaring i juni 2017 ble det lagt fram bildemateriale som viste at Statkraft har senket vannspeilet i Helveteshylen betydelig. At disse opplysningen ikke var kommet fram tidlig i revisjonsprosessen ble raskt beklaget fra Statkraftledelsen, og plantegninger av senkingen på slutten av 1960-tallet ble funnet i et arkiv i Notodden. Statkraft sin påstand om Helveteshylen som historisk vandringshinder, fikk seg alvorlige skudd for baugen.

Noe måtte gjøres …

I en e-post til Tokke kommune 24.10.2017 skriver Statkraft:  … Tegningene gir inntrykk av at senkningen kan ha vært ca. 3,5 meter. Men her er flere usikkerheter og vi kan derfor ikke bekrefte at senkningen er 3,5 meter. Dette skyldes både at de gjennomførte arbeidene kan avvike noe fra plantegningen og at profilet som viser før-tilstanden ikke nødvendigvis viser det laveste nivået på terskelen.”

I desember 2017 fikk  Statkraft hjelp fra kommunen til å måle opp nivåer i Helveteshylen. I etterkant leverte de en rapport hvor det konkluderes med at:

• «Faktisk senkning av terskel mellom Øvrehyl / Helveteshyl ca 2,6 meter, noe som er ca 0,63 meter mindre enn planlagt, ref. plantegninger fra 4.12.1967.
• Reell senkning av vannstand i Øvrehyl med restvannføring 9- 22 m3/s (Dalaåi) ligger på ca 1,8 – 2,6 meter.
• Høyde på Helvetesfossen før senkningen i 1969 var ca 3,5 – 5 meter (vannføringsavhengig)»

Her er det mye som skurrer. Hvordan kan senkingen av terskelen i Øvrehyl på 2,6 meter være 0,63 cm lavere enn plantegningene? Disse sier 3,5 meter, ikkje 3,23. Dalaåi har innløpet sitt nedstrøms Helveteshylen og må være forvekslet med Rukkeåi, som har samløp med Tokkeåi ca. 1,3 kilometer ovenfor. Det hevdes at faktisk senking av Helveteshylen var 2,6 meter.  Noen setningar senere sies det at reell senking var mellom 1,8 – 2,6 meter. Hvordan vannstanden kan ha blitt redusert med kun 1,8 meter dersom man fysisk sprengte seg ned 2,6 meter, er uforståelig.

Høyde på Helvetesfossen før senkningen i 1969 var ca 3,5 – 5 meter (vannføringsavhengig) konkluderer Statkraft sin rapport etter de nye målingene. Dette stemmer ikke med det man ser av gamle bilder. Sammen med rapportens slurvete  inntrykk, er det grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved hele oppmålingsprosjektet.

Å endre et sitat

«Nilssen skriver at «de voldsomme juvene, det grove substratet og de strie forholdene (  ) har bidratt til å skape den særegne storørretstammen». et utsagn uten noen form for dokumentasjon eller referanse.

Å endre et sitat fra å uttrykke undring til å bli en påstand,  er enkelt. Det er bare å utelate et par ord og et spørsmålstegn. I artikkelen står det:
«Hva om det nettopp er de voldsomme juvene, det grove gytesubstratet og de strie forholdene oppstrøms Helveteshylen, som i stor grad har bidratt til å skape den særegne storørretstammen? Omgivelsene på gyteplassen er en vesentlig faktor for gytefiskenes størrelse. Har en på nært hold sett juvet der Tokkeåi rant før utbyggingen, er det lett å tenke seg at nettopp dette var det historiske arnestedet for Bandaks grovvokste storørretstamme?» En undring treger man ikke underbygge eller dokumentere. Den er heller som et forvarsel om noe som kommer …

Fangsthistorikk som bevis

Statkraft er enig i at manglende fangsthistorikk ikke noe bevis på at stor fisk ikke kunne passere Helvetesfossen. Hvorfor brukes da et helt avsnitt i kommentaren på å gjøre et poeng av skoleinspektøren som Sømme hadde intervjuet om den aktuelle strekningen, ikke hadde storfisk å fortelle om?

Som nevnt innledningsvis, var det en grunn til at artikkelen min ikke trakk fram de tiltakene Statkraft har gjennomført etter anbefaling fra forskere og påtrykk fra lokale storørretentusiaster i de nedre delene av Tokkeåi. Men værsågod: Herved gis atter tommel opp for disse (jeg har gitt uttrykk for det samme ved flere anledninger tidligere).

Men hvor er interessen for å undersøke hvordan gytefisken responderer på tiltakene? Er Statkraft så oppriktig opptatt av storørretens ve og vel som Vegard Pettersen gir uttrykk for, burde jo det være av stor interesse. Dessuten dreier det seg om kostnadstunge endringer av elveløpet, som ut fra et rent kost/nytte-perspektiv burde interessere! Men nei, høsten 2018 bestemte Statkraft seg for verken å telle gytegroper eller benytte andre metoder for å monitorere de omfattende arbeidene. Det hevdes at gytegroptellinger er vanskelig å gjennomføre fordi store deler av bunnsegmentet er endret, noe som gjør det vanskelig å se gropene. Men i våre dager finnes det andre metoder for å telle gytefisken og studere dens adferd. Jeg oppfordrer herved Statkraft til å henvende seg til Bandak fiskelag og Tokke JFF, som har organisert droneflyvinger med filming av høyeste kvalitet over de mest spennende områdene av elva.

Avslutningsvis innrømmer jeg at overskriften «En helvetes revisjon» lett kan misforstås. Den burde heller vært «Helvetes revisjon».

Siste ord er ikke skrevet i det som er en reell uenighet om revisjonens kjernespørsmål. Bandakkanalen er åpen både for informasjon og diskusjon, samt konfrontasjon.

Lars Nilssen