Vi gir deg bakgrunnen og holder deg oppdatert om prosjektet "Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Tokkeåi og deltaområdet".

Dramatisk vannstandsfall i Tokkeåi

Om morgenen 24. januar sank vannføringen i Tokkeåi  brått fra ca ca 14 kubikk til under 2. Hvordan kunne dette skje?

Vannføringskurven fra Elverheim ved Dalen viser med tydelighet det brå droppet

Vannføringskurven fra Elverheim ved Dalen viser tydelig det droppet

 

Statkraft forklarer hendelsen slik:

Den 24.1 05:42 skjedde det ett effektbryterhavari på Vinje G2.  En fase ble ødelagt pga for mye snø på bryteren. Dette medførte at linje Vinje-tokke falt ut og tok med seg Lio kraftstasjon. Det medførte stans i Lio med rask vannføringsreduksjon. Lio måtte startes igjen  lokalt og den var på drift igjen klokken 08:25. Det ble da kjørt opp til 42 MW og full last. Laveste målte vannføring var 1,9 m3/s. Dagens konsesjonsvilkår er ikke brutt, men det er likevel en svært uønsket hendelse. Ett slikt utfall i Lio er uheldig ved lavt resttilsig til Tokkeåi som nå. Ved en vannføringsreduksjon ned til 1.9 m3/s slik som dette vil det medføre reduksjon i vanndekt areal ned til ca 70% jamfør den nylig publiserte masteroppgaven til Lars Skeie NTNU. «Hydraulisk modellering av kraftverksdrift i Tokkeåi, Skeie 2017.» For de resterende terskelbassengene er reduksjon i vanndekt areal liten ved vannføringer ned mot 1,9 m3/s. Evt konsekvenser for yngel kan først evalueres høsten 2018 ved en ny kartlegging av yngeltetthet i elva. Gytegropene i Tokkeåi ligger dypt og ofte i forkant av terskelkroner, så gytegroper i så måte blir lite berørt av ett slikt utfall. En omløpsventil i Lio ville ha hindret reduksjon i vannføringen og dermed eventuelle skadevirkninger.Vedlagt Statkraft sin kommentar til utfallet:

image001På Facebook-siden «Tokkeåi» skriver Bjørn Olav Haukelidsæter bl. a.

«Onsdag 24. januar skjedde det igjen. Det som ikke skal skje. Det forskere så sterkt har advart mot at ikke må skje. Den storørretførende nedre delen av Tokkeåi ble totalt tørrlagt nok en gang. Forrige gang det skjedde kunne vi telle store mengder død bekkeniøye og død fiskeyngel. På denne årstiden er det ikke bare fiskeyngel, bekkeniøye og bunndyr som dør. Befruktet rogn i tørrlagte gytegroper vil aldri bli til levende fiskeyngel. Avkom etter en allerede sterkt truet storørretstamme dør når vannet blir borte. De dør bare en gang. Vi har deltatt på utallige møter, både i regi av vannarbeid og arbeidsgruppe for Tokkeåi. Vi har deltatt på seminarer og hatt møte med leder for energi- og miljøkomiteen på stortinget. Likevel skjer hendelser som dette. Fra utbyggings tillatelse ble gitt til første kraftturbin var i produksjon gikk det bare noen år. Å få rettet opp grove miljøskader er et evighetsprosjekt.

Linkt til facebook-innlegget; https://www.facebook.com/Tokkeåi-246972042047984/

Link til masteroppgaven omtalt av Statkraft: https://daim.idi.ntnu.no/masteroppgave?id=17026