Vi gir deg bakgrunnen og holder deg oppdatert om prosjektet "Ferskvannsøkologiske undersøkelser i Tokkeåi og deltaområdet".

Undersøkelser oppstrøms vandringshinderne

Tokke-Vinje Vannområde og Multiconsult har gjort kontrakt om fiskebiologiske vurderinger av Tokkeåi og Dalaåi ovenfor dagens vandringshindre for storørret fra Bandak. Her er mellomrapporten:

Hensikten med prosjektet er å gjennomføre fiskefaglige vurderinger av disse elvestrekningenes egnethet som gyte- og oppveksthabitater for storørret.

Metodikk Vurderingene er basert på historiske opplysninger og bildemateriale, befaringer av de antatte vandringshindringene og ovenforliggende elvestrekninger, el-fiske på varierte stasjoner, snorkling i større kulper, samt fotografier fra befaringsdagene og viltkameraer med «time-lapse» funksjon på utvalgte strekninger.

Personell og sikkerhet Feltansvarlig for befaringene, el-fisket og snorkling har vært Finn Gregersen fra Multiconsult. Odin Kirkemoen fra Naturrestaurering har også deltatt som fagperson. Øvrig støttepersonell har vært Kai J. Brattestå, Bjørn O. Haukelidseter og Birger Gauslå. Av sikkerhetsmessige hensyn har det til enhver tid vært flere enn to personer til stede under feltarbeidet. Det er også utført SJA-vurdering og tilbakemeldingsrutiner i forkant av feltarbeidet. Det forekom ingen avvikende hendelser under feltarbeidet.

Røffe og ville omgivelser i Tokkeåis løp oppstrøms helevetsfossen

Røffe og ville omgivelser i Tokkeåis løp oppstrøms helevetsfossen

Foreløpig rapportering fra befaringe av Helvetesfossen og oppstrøms elveleie i Tokkeåi: Det ble gjennomført befaringer fra og med Helvetesfossen og et par hundre meter oppstrøms forbi Berdøla. Befaringene hadde som hovedformål å gjøre egnethetsvurderinger av gyte- og oppvekstforhold for ung storørret opp til antatt utvandringsklar størrelse på 20-25 cm. Skjulmuligheter i substratet for ungfisk, samt større kulper for storfisk/overvintring for ungfisk ble også vurdert. Eventuelle vandringshindringer ble også vurdert for strekningen. Elvestrekningen karakteriseres foreløpig som svært godt egnet for storørret, og alle vitale habitater for ung- og gytefisk hos storørret er til stede på hele strekningen. En foreløpig analyse av bildematerialet viser at bunnsubstratet er variert og fritt for finkornede sedimenter. Forekomst av hulrom i grusen synes derfor ikke å være redusert av finere sedimenter. Vannføringsavhengige vandringshindringer ble identifisert.

Befaringer i Dalaåi oppstrøms samløp med Tokkeåi: Det ble gjennomført befaringer opp til ca 300 m oppstrøms Setahylen. Befaringene hadde som hovedformål å gjøre egnethetsvurderinger av gyte- og oppvekstforhold for ung storørret opp til antatt utvandringsklar størrelse på 20-25 cm. Skjulmuligheter i substratet for ungfisk, samt større kulper for storfisk/overvintring for ungfisk ble også vurdert. Eventuelle vandringshindringer ble også vurdert for strekningen. Elvestrekningen karakteriseres foreløpig som svært godt egnet for storørret. Substratets tekstur er noe mer finkornet enn den befarte strekningen i Tokkeåi. Alle vitale habitater for ung- og gytefisk hos storørret er til stede i hele strekningen, men det er betydelig færre partier med dype kulper som er egnet for overvintring. Vannføringsavhengige vandringshindringer ble identifisert. En foreløpig analyse av bildematerialet viser at bunnsubstratet er variert og fritt for finkornede sedimenter. Forekomst av hulrom i grusen synes derfor ikke å være redusert av finere sedimenter.

Snorkling i Dalaåi. Utvalgte deler av Dalaåi ble snorklet for å se etter voksen storørret (snorkling ble ikke gjennomført i Tokkeåi). I hølen like nedstrøms Setafossen ble det observert to storørreter på anslagsvis 8 kg (hannfisk) og 5 kg (hunnfisk). Enkelte andre ørreter på 0,5 – 1,5 kg ble også observert både nedstrøms og oppstrøms Setafossen. Denne observasjonen er en sterk indikasjon på at storørret bruker Dalaåi som gyteelv. Tidligere års observasjoner i samme høl (fra land) har ikke avdekket større gytefisk enn ca 1,5 kg. Hvorvidt Dalaåi brukes årlig eller sporadisk som gyteelv for storørret er derfor vanskelig å si med sikkerhet.

Ørret tatt oppstrøms Helveteshylen

Ørret tatt oppstrøms Helveteshylen

Elfiske i Tokkeåi. Det ble gjennomført elfiske med en gangs overfiske på 8 stasjoner (avfisket areal mellom 60 og 120 m2 pr stasjon) fordelt på den befarte strekningen i Tokkeåi. Det ble til sammen fanget 193 ørreter fordelt på årsyngel, ettåringer og noe større kjønnsmoden fisk (størrelsesintervall for hele materialet var fra 4 til 19,5 cm). Antall fanget ørret pr stasjon varierte mellom 10 og 44 stk. Dette indikerer at denne delen av Tokkeåi har en reproduserende bestand av ørret, og en foreløpig vurdering tilsier at dette i overveiende grad er elvelevende ørret med eventuelt påfyll fra oppstrøms beliggende ørretlokaliteter.

En av kulpene i Tokkeåis øvre løp

En av kulpene i Tokkeåis øvre løp

Elfiske i Dalaåi. Det ble gjennomført elfiske med engangs overfiske på 7 stasjoner (avfisket areal mellom 67 og 120 m2) fordelt på den befarte strekningen. Det ble til sammen fanget 147 ørreter fordelt på årsyngel, ettåringer og noe eldre fisk med innslag av kjønnsmodne individer (størrelsesintervall på hele materialet var fra 35 til 17 cm). Antall fanget ørret pr stasjon varierte mellom 14 og 34 stk. Dette indikerer at denne delen av Dalaåi har en reproduserende bestand av ørret, og en foreløpig vurdering tilsier at det kan være innslag av storørretunger.

Droneflyvninger. Det ble ikke gjennomført droneflyvninger. I stedet ble det lagt mer innsats i befaringene. En vurdering av fotomaterialet og den gode tilgangen til begge elvestrekningene tilsa at bruk av droner ville blitt overflødig.

Øvrig informasjon

  • Undersøkelsene av bunnsubstratet i begge elvene ble gjort visuelt med å se på utvalgte lokaliteter ved alle elfiskestasjonene. Bunnsedimentene er gjennomgående rene for finsedimenter, og habitatkvaliteten for de ulike teksturene vurderes som optimale. Det kan likevel være behov for å kvantifisere habitatkvaliteten med konkrete hulromsmålinger på utvalgte steder. Det anbefales at Bandak fiskarlag drøfter dette med andre fagmiljøer.
  • Det vil også bli foretatt en vurdering av eksisterende bildemateriale fra Nedrebøfossen/Helvetesfossen for å vurdere de fysiske endringene i dette området.
  • Oppstart av prosjektet ble gjort pr telefon og første oppmøte av feltpersonell på Dalen i juli 2016.
  • Arbeidet har gitt nødvendig og relevant datafangst som danner godt grunnlag for å rapportere til oppdragsgiver. Budsjettrammene er overholdt. En betydelig dugnadsinnsats ble utført av Bandak fiskarlag og Tokke jeger- og fiskerforening.

Lillehammer/Oslo 15. september 2016

Morten Kraabøl