Nome JFF mener at risiko for spredning av fremmed art til områder med arter av stor nasjonal og internasjonal verdi er så stor at det ikke er forsvarlig å slå av strømmen i fiskesperra.

Dette er en av konklusjonene i Nome JFF sin høringsuttalelse angående den elektroniske fiskesperra. Her er hele uttalelsen:

Alle sektorer har et ansvar for å ta hensyn til miljøet i sin egen virksomhet. Fylkesmannen skal bidra til at regjeringens miljø- og arealpolitikk blir gjennomført på regionalt og lokalt nivå. Dette er regulert i Norsk lov. I denne saken viser vi særskilt til følgende bestemmelser:

Grunnlovens §112          
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven)

I tillegg har Norge forpliktet seg til å følge en rekke konvensjoner blant annet Bernkonvensjonen som omhandler vern av ville europeiske arter og deres naturlige leveområder.

Den økologiske situasjonen for fiskebestandene i Vestvatna
Fylkesmannen gir i sin innstilling vedrørende videre drift av fiskesperra en god beskrivelse av de økologiske forholdene i Vestvatna. Vi deler fylkesmannens konklusjon om at spredning av gjedde til Vestvatna nok vil ha en betydelig negativ effekt på eksisterende fiskesamfunn.

Nome JFF mener det er uriktig å omtale storørretstammen i Vestvatna og Tokkeåi som sårbar. I Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Tokkeåi og Bandakdeltaet (NINA rapport 1050) går det frem at beregnet effektiv populasjonsstørrelse Ne er beregnet til 54-114 individ. I følge nyere populasjons vitenskap tilsier dette at storørretbestanden ikke er sårbar, men sterkt truet.
Fylkesmannen nevner bekkeniøye, men gir ingen spesifikk omtale av denne arten. Bekkeniøye antas å være en nøkkelart for storørretbestanden i Bandak og Tokkeåi. Den utgjør viktig næring for at storørreten skal vokse seg stor nok til å gå over til å spise sik. I Norge er arten lite undersøkt. I artsdatabanken er den kategorisert til livskraftig LC selv om det står at en mangler basal biologisk kunnskap om arten. I Europa er bekkeniøye rødlista.

Faktafeil
Fylkesmannen skriver at hele området mellom Hogga og Lunde sluse ble rotenonbehandlet høsten 2011. Det er ikke riktig. Områdene som ble rotenonbehandlet var strekningen mellom Hogga og Kjeldal sluser og Skoe elva nedenfor Tyri dammen. Før rotenonbehandling var det påvist gjedde nedenfor Tyri dammen. Spredning hit utgjorde en trussel for videre spredning til store uberørte områder i Landsmarka. Området mellom Kjeldal og Lunde sluse hvor også Skoe elva munner ut, ble påvirket av rotenonbehandlingen. Det ble plukket opp mye død fisk her.

Fiskesperras virkningsgrad
Fiskesperra, sammen med sluseanordning, har høy virkningsgrad. Liten gjenfangst av gjedde ovenfor Kjeldal sluse (1) beviser dette. Eksakt virkningsgrad er ikke undersøkt. Det fremgår av fylkesmannens skriv at virkningsgraden ikke er 100% slik den fungerer i dag. Fangst av gjedde mellom nedre slusekammer ved Kjeldal og på overside av fiskesperra tilsier at en må vurdere tilleggs alternativer eventuelt avklare hvordan gjedda har kommet seg forbi sperra. SWECO rapporten gir ikke noe konkret svar på dette.
Lokale motstandere av fiskesperra, har bidratt til at disse vesentlige opplysningene er gjort kjent.

Sikkerhet
Lokal motstand mot fiskesperra er i hovedsak begrunnet med at sikkerheten rundt sperra ikke er godt nok dokumentert. Vi forstår at det stilles spørsmål ved sperra når den i tillegg ikke fungerer 100%. Telemarkskanalen opplyser at usikkerhet rundt hvilken fare den elektriske sperre anordningen medfører er hovedårsaken til at de har sagt nei til å overta driftsansvar for sperra.

Prosess
Prosessen ved etablering av elektrisk fiskesperre og drift av denne har forårsaket mye støy. Jeger og fiskerforeninger, med stor interesse for å bevare eksisterende fiskebestander, har i liten grad blitt orientert om problemene ved sperra. Det er aldri blitt innkalt til felles møte for orientering og drøfting av problemløsning rundt fiskesperra. Vi synes det derfor er underlig og bekymringsfullt at fylkesmannen plutselig foreslår at drift av sperra opphører.
Det synes klart at mye av «bråket» rundt den elektriske fiskesperra skyldes knapp planleggingstid og ufullstendig saksbehandling i en prosess hvor berørte parter ikke har fått uttale seg eller har blitt hørt.
Nome JFF mener at saken er så alvorlig at en ber om at prosessen rundt etablering og drift av den elektriske fiskesperra blir gjort gjenstand for egen evaluering av kompetent myndighetsorgan.

SWECO rapport
Fylkesmannen opplyser om at det er de hydrologiske undersøkelsene som fremkommer av SWECOs rapport som har størst betydning når de vurderer at det ikke er grunnlag for å opprettholde drift av fiskesperra.
SWECO rapporten opplyser om vannstrøm mot Kjeldal sluse kan forårsake at svimeslått fisk føres inn og våkner til liv i område som skal være gjeddefritt. Lokale grunneiere opplyser at de skriftlig advarte mot dette i forkant av at sperra ble bygd uten å ha mottatt svar. Vi synes det er betenkelig at disse forholdene vektlegges nå, og ikke før sperra ble bygd.
SWECO rapporten inneholder flere svakheter. Målinger ble utført i en ekstraordinær flomsituasjon hvor kanaltrafikken var innstilt. SWECO opplyser selv om både software og hardware feil uten å beskrive hvordan dette påvirker undersøkelsene. Rapporten mangler tidsangivelse for flere av figurene som er publisert. En beregner hvordan manøvrering av sluser påvirker strøm, men opplyser ikke om hvordan manøvrering av vann i hovedstrømmen (ved damregulering) påvirker måleresultatene.
SWECO rapporten inneholder opplagte fakta feil som fylkesmannen burde ha oppdaget.

Alternative tiltak
Spredning av fremmede arter i ferskvann er et stort globalt problem. Det er brukt betydelige summer på forskning og tiltak. Det er gjennomført studier og gjort forsøk på hvordan laserlys, gassgardiner og akustiske undervannskanoner kan motvirke spredning av gjedde. Det er ikke kjent om fylkesmannen har
vurdert og gjennomført alternative tiltak hverken isolert eller i kombinasjon med eksisterende sperre. 

Vi vet at det er foreslått for fylkesmannen å etablere økt vannstrøm inn til sperreområdet ved å etablere et rør fra oversiden av Kjeldal sluse med utløp på oversiden av fiskesperra. Økt vanngjennomstrømning i sperreområdet vil forhindre at svimeslått fisk dør i sperreområdet. Økt vannhastighet gjennom fiskesperra kan også oppnås med å endre sperreprofilen. Den kan gjøres smalere enn den er i dag. Kanalselskapet avviser ikke dette som et mulig tiltak. 
Nome JFF er gjort kjent med at det er foreslått å etablere et transportbånd over fiskesperra for å ivareta sikkerhet for kano og kajakkpadlere som har blitt avvist av fylkesmannen.
Det er mulig å etablere en ny sluseport nedenfor fiskesperra. Når den holdes stengt kan strømmen i sperra slås av noe som vil ha stor betydning for sikkerhet. En fysisk sperre er også det beste alternativet for å forhindre spredning og at padlende beveger seg inn i sperre området. Ved å heve vannstanden mellom ny nedre sluseport, og nedre sluseport i Kjeldal, vil en kunne oppnå en tilstrekkelig vannstrøm slik at svimeslått fisk føres av sperreområdet ved passering av båter. En fysisk sperre vil forhindre unødig fiskedød.

Hogga regulativet
Konsesjon for Hogga kraftverk er relativt streng med hensyn til å ivareta miljø. Konsesjon ble gitt på et tidspunkt hvor ikke spredning av gjedde var en utfordring. Vi kan ikke se at konsesjonsvilkårene inneholder bestemmelser som forhindrer økt minstevannføring nedstrøms Hogga dam. Det er vann nok på oversiden av Hogga og en økt minstevannføring nedstrøms Hogga dam vil kun påvirke kraftproduksjon ved Hogga kraftverk. Nome JFF er ikke kjent med om det er gjort slike vurderinger.

Fylkesmannens konklusjon
Det er ille at fylkesmannen ikke har fått på plass nødvendige rammevilkår slik at de kan ivareta sine miljøoppgaver som ansvarlig sektormyndighet. Det innebærer også tiltak for å forhindre videre spredning av fremmede arter. Når fylkesmannen ut fra en samlet vurdering ikke ser grunnlag for å opprettholde drift av fiskesperra, uten å forsikre seg om at alternative tiltak fungerer, så mener vi det er et klart brudd på både Grunnlovens §112, Laks- og innlandsfiskelovens §1, og Naturmangfoldlovens §1 og § 28. 

Vår konklusjon og forslag til veien videre.
Det synes uavklart i hvilken grad den elektriske fiskesperra utgjør så stor fare for liv og sikkerhet at den må slås av. Alternative løsninger for sikkerhet og virkning av den elektriske fiskesperra må utredes og etableres.
Nome JFF mener at risiko for spredning av fremmed art til områder med arter av stor nasjonal og internasjonal verdi er så stor at det ikke er forsvarlig å slå av strømmen i fiskesperra. Dersom gjedde får spre seg til Vestvatna vil den være umulig å bli kvitt i etterkant. En slik spredning vil øke risiko for videre spredning til Seljordsvatn, Fyresvatn, Vråvatn, Nisser og vassdrag på Hardangervidda. Skadevirkningene vil bli enorme og er irreversibel.
Det er fremdeles mulig å forhindre slik spredning, og det er i alles interesse at nødvendige tiltak gjennomføres.
Nome JFF deler grunneiere og elveeierlags bekymringer rundt sikkerhet. Vi ber om at nødvendige tiltak rundt sikkerhet blir vurdert og kommer på plass. Både i tiden frem til en finner en permanent løsning på dagens løsning, og når permanent løsning er på plass. Frem til endelig avgjørelse kan dette gjøres ved å etablere en vaktordning ved fiskesperra.
Nome JFF stiller seg bak Telemark JFFs høringsuttalelse. Vi ber om at arbeidet med å se på alternative løsninger for å forhindre spredning av gjedde settes i gang umiddelbart. Alternative løsninger må utredes, prøves og evalueres. Det er særdeles viktig å få på plass en åpen og grundig prosess hvor alle berørte parter inviteres til å delta. Dessverre har prosessen frem til i dag vist at Fylkesmannen i Telemark hverken har nødvendig fagkunnskap, eller prosess kunnskap til å lede et slikt arbeid.
Det er ikke usannsynlig at det vil oppstå lignende saker andre steder i landet. Denne saken gir mulighet for å etablere nødvendig faglig og prosessuell kunnskap som for å styrke beredskapen når lignende saker oppstår.

Når Fylkesmannen i Telemark anbefaler at drift av elektrisk fiskesperre opphører uten at alternative løsninger er utredet og utprøvd, mener vi det er brudd på nye bestemmelser i Kap. IV i Lov om naturmangfold. At lovbrudd anbefales av myndighetsorgan med særskilt ansvar for å håndheve bestemmelser i Lov om naturmangfold gjør saken ekstra alvorlig.

Dersom fylkesmannen fastholder forslag til løsning om at videre drift av elektrisk fiskesperre opphører vil saken bli anmeldt.

Det bør derfor straks settes i gang et prosjekt med følgende målsetting:

1. Alternative tiltak må utredes og iverksettes for å få på plass en velfungerende løsning.
2. Sikkerhet rundt sperre anordning må være ivaretatt
3. Prosessen må være åpen, med god ledelse og deltakelse av alle interessenter
4. Ansvar for videre drift, finansiering og oppfølging av sperre tiltak må avklares.

Ulefoss 14.03.2016

For Nome JFF
Andreas Hauge
Bjørn Olav Haukelidsæter