Her kan du lese Morten Kraabøl / NINA-Lillehammer sin oppsummeringen fra gyteaktiviteten i Tokkeåi ifjor høst. Det ble blant annet funnet 38 groper fra gytende storfisk som hadde gått opp fra Bandak.
Gyteregistreringer i Tokkeåi 2011
Metodikk
Tidligere registrerte gyteområder i Tokkeåi ble visuelt kontrollert fra land fra slutten av september. Dato for første registrerte gytegrop eller graveaktiv hunnfisk markerte starten på gyteperioden og dato for siste graveaktive hunnfisk eller etablering av gytegrop markerte slutten på gyteperioden.
Tellinger av gytegroper og gyteaktive ørreter på gytefeltene ble gjennomført i form av observasjoner fra elvebredden. Polariserte solbriller ble benyttet for å redusere refleksene fra vannflaten, og hvert område ble undersøkt fra flere vinkler. Det ble konsekvent benyttet personell med bred erfaring fra denne type feltregistreringer.
Resultater
Den første gytegropen ble etablert den 5. oktober, og den siste graveaktive hunnfisken ble observert den 2. november i 2011. Gyteperioden foregikk derfor over en periode på 28 dager, og var på sitt mest intense i perioden fra 20. til 26. oktober. Den 21. oktober ble det observert 15 ørreter mellom 2 og 15 kg på samme tidspunkt.
Antall gytegroper
Det ble til sammen registrert minst 140 gytegroper av ørret i Tokkeåi mellom hoppesteinterskelen og hengebrua i 2011. Antallet groper er et minimumsestimat fordi enkelte gyteområder hadde overlappende gytegroper, og det er ikke tatt høyde for overgraving. I tillegg kan det ha forekommet enkelte gytegroper i midtre og dypere deler av elva som ikke ble oppdaget fra land. Befaringen den 10. november ble imidlertid gjennomført meget grundig under gode feltmessig forhold. Antall registrerte gyteområder vurderes derfor som tilnærmet lik det totale antallet, men det totale antallet gytegroper kan ha vært opp mot 150 stk.
Antallsmessig og geografisk fordeling mellom storørret og elveørret
Av de 140 registrerte gytegropene var minst 38 stk (27 %) etablert av storørret. Disse gropene målte minst 1,2 m i bredde og 2 m i lengde. De resterende 102 gytegropene (73 %) var vesentlig mindre enn 0,8 m bredde og 1,2 m lengde.
Forekomsten av gytegroper fra storørret var størst i øvre deler av elva. I alt 30 stk (81 %) ble funnet i Åmøtehylen (hølen nedenfor hengebrua), mens 8 stk (21 %) ble funnet i det vestre innløpet til Hakesflothylen. Alle de øvrige gytegropene var utgravd av mindre ørret. Med unntak av noen mindre ørreter som deltok i gytingen i hølen nedenfor hengebrua var fordelingen av gropene fra storørret og mindre ørret preget av stor grad av segregering. Det er foreløpig uvisst om dette skyldes ulike preferanser for gytehabitat hos ulike størrelsesgrupper eller om det er to distinkte livsformer av ørret i dette systemet.
Oppgravd areal
Gytefeltet ved hengebrua er det største som er registrert i Tokkeåi og arealet ble målt til om lag 300 m2 (30 m langt og 10 m bredt). Gytegropene var nært inntil hverandre på halvparten av dette feltet, mens gropene på det øvrige arealet var mere spredt. Det nest største gytefeltet ble funnet i Hakesflothylen, hvor til sammen 77 gytegroper ble registrert. De øvrige feltene var vesentlig mindre i utstrekning, og i hovedsak utgravd av mindre ørret.
Dersom det antas at en gjennomsnittlig gytegrop utgravd av storørret omfatter 4-5 m2, var det totale arealet som ble benyttet til gyting hos storørret i Tokkeåi i størrelsesorden 152-190 m2. Gjennomsnittsstørrelsen på gytegropene hos mindre ørret estimeres til 0,5 m2, tilsvarende et areal på 101 m2. Ut i fra dette estimatet ble 253-291 m2 av bunnarealet i Tokkeåi benyttet til utforming av gytegroper i 2011.
Beregning av årlig gytebestand hos ørret
Dersom det antas jevn kjønnsfordeling i den årlige gytebestanden (50 % hunner og 50 % hanner) utgjorde gytebestanden i 2011 minst 278 ørret fordelt på 76 storørret (> 50-60 cm) og 204 småvokst ørret (< 40-50 cm).